Sol og varme ingen hindring for snøarrangementer

Beliggenhet eller vær er ikke lenger noen begrensning for å kunne arrangere et vintersportsarrangement med snø. Dette har X Games Norway bevist ved å arrangere Big Air-konkurranse i tettbebygd strøk på en årstid der shorts og sommerkjoler er et dominerende syn i folkemengden.

Det har de senere årene blitt vanlig å bygge Big Air-hopp på spesialbygde ramper. Vi snakker da om høye stålkonstruksjoner satt sammen av over hundretusen deler; et gigantisk byggesett dekket med spesialprodusert snø. Men hva kreves egentlig for å bygge en slik rampe der eliteutøverne kan få til avanserte tricks som «trippel cork 1620» eller en «quad cork»? Og hvordan lager man snø i sommervarme?

Ventende i spenning på poeng under kvalifiseringen til herrenes snowboardfinale; Sven Thorgren fra Sverige.

De fleste Big Air-ramper som bygges er midlertidige og blir spesialbygd til hvert arrangement. Det gjør at hver konstruksjon er forskjellig avhengig av forutsetningene. En økende trend er Big Air-konkurranser i bymiljøer som på parkeringsplasser, fotballbaner eller som på Fornebu, en gammel flyplass. Mange slike arrangementer har ofte begrenset med plass, hvilket betyr at rampene må tilpasses deretter. Mindre plass stiller også høyere krav til utøverne. Er ovarennet smalt og bratt får utøverne både kortere tid og dårligere med plass til å forberede triksene sine.

Groovy grab. Triksemesteren Henrik Harlaut mot den blå himmelen.

Rampene bygges på samme type grunnkonstruksjon, men høyden kan variere noe. Det som er viktig er å holde riktige proporsjoner og grader. Selve ovarennet er optimalt 38-39 grader mens kicken, dvs. hoppkanten, må være riktig dimensjonert slik at utøverne har mulighet til å få både bra høyde og lengde for å kunne utføre triksene, samtidig som de skal kunne lande riktig. Unnarennet har omtrent samme vinkel som ovarennet, og midten av unnarennet pleier å plasseres omtrent 70 meter fra høyeste del av hoppet.

Gutten som holder stilen. Et av Harlauts spesialtriks er nosebutter trippel cork 1620. I den begynner han rotasjonen allerede før hoppet, snurrer så fire og en halv gang samtidig som han gjør tre voltrotasjoner.

Til X Games på Fornebu hadde rampebyggerne 10 dager på seg for å bygge det omlag 60 meter høye Big Air-hoppet og få på all snøen. For å få til det kreves det et velsynkronisert team av blant annet ingeniører, konstruktører, snekkere, kranoperatører, elektrikere, riggere, snøleverandører og såkalte ”snøshapers”. «Vi har 36 personer skal sette sammen nesten 130 000 deler. 37 trailere må komme i riktig rekkefølge og til rett tid. Dette krever nøye planlegging og at ingenting går feil. Det som ikke går an å planlegge, og som er en risikofaktor, er været. Regn kan forsinke byggingen, og for mye vind gjør at kranene ikke kan brukes som planlagt», forteller Martin Mathisen, arenasjef for Big Air X Games Norway. Som flaks var ble det strålende sol og skyfri himmel under X Games på Fornebu, så byggingen gikk etter planen.

Skreddersydd snø
Hvordan får man så til dette med snø en varm maidag med strålende sol slik tilfellet var under X Games på Fornebu? Sijtze Binksma fra Polar Europe forteller: ”Vi bruker telt til å produsere snøen i. På den måten kan vi kontrollere snøkvaliteten, og vi er heller ikke avhengige av temperaturen utendørs. Mange arrangementer vi lager snø til er på steder med plussgrader, og da trengs et lukket miljø. Ved å bruke teltene kan vi produsere snø enten det er minus 15 eller pluss 30 grader. Snøen lager vi ved å sprøyte en blanding bestående av luft og vann tilsatt flytende nitrogen inn i teltet.  Nitrogen holder -196°C, og når denne blandingen kommer i kontakt med luften som sirkulerer i teltet, dannes snøen.”

Til ovarennet og landingen lages det snø i minus 6 grader. På varme dager trengs det tørris for å holde snøen kald og forhindre smelting.

Hvilken type snøkvalitet det blir styres av mengden flytende nitrogen som tilsettes og hvilken temperatur det igjen gir inne i teltet. ”I minus 10 grader får man bra kvalitetssnø. Vil man ha en finere puddersnø kreves det et miljø som holder minus 40-50 grader Celsius. Ved høyere temperaturer trengs mer nitrogen for å produsere den snøen man vil ha”, sier Binksma.

Til Big Air-rampen brukes som oftest to snøkvaliteter. Hvor i bakken og hvilken vinkel det er avgjør hvilken type snø som legges på samt hvor tykt snølaget skal være. På enkelte steder, som på hoppkanten, skal det for eksempel være litt bløtere og mer kompakt snø. «For å få mer kompakt snø har vi litt mer vann i blandingen. Temperaturen i teltet er da minus 6-8 grader. Den mindre kompakte snøen lages i minus 12 grader», forklarer Binksma.

Treningshopp på rampen. Trettenårige Kokomo Murase fra Japan tok gullmedaljen i damenes Snowboard Big Air.

Det som er hendig med teltene er at de kan plasseres akkurat der man vil ha snø slik at man slipper å flytte snøen. Når snøen vel er produsert tar såkalte ”shapers” over og fordeler snøen slik at det blir riktig dybde og snøkvalitet på de forskjellige områdene. De fleste stedene har en dybde på 40 cm, men enkelte steder i bakken har 50 og 60 cm. For at snøen skal holde seg så bra som mulig dekkes den med presenninger inntil utøverne skal ta i bruk hoppet. Snøen kjøles også med tørris i mellomtiden. For at snøen skal holde når det er veldig varmt, slik det var på Fornebu i mai, ble det fylt på med ny snø hver dag frem til konkurransen.

Fornøyde utøvere et parameter på suksess
Til syvende og sist er det utøverne som avgjør om Big Air-rampen og snøen holder mål. En av dem som skulle prestere i X Games Norway på Fornebu var Tiril Sjåstad Christiansen, som på pressekonferansen i forkant av konkurransen var veldig spent på å konkurrere igjen etter et skadeavbrekk. «Det blir interessant å se hvordan snøen holder», kommenterte hun da. På treningen to dager etter var hun fornøyd. «Kjempebra», svarte hun da hun ble spurt om forholdene. Hun endte til slutt opp med en sølvmedalje i damenes Ski Big Air.

Takeru Otsuka fra Japan var overlykkelig vinner av gullet i herrenes Snowboard Big Air. Her intervjuet av X Games’ Jack Mitrani.

Svenske Henrik Harlaut var en annen som syntes forholdene var perfekte da han testet hoppet dagen før konkurransen. «Det er ganske våt og kompakt snø her, men jeg liker det sånn», sa han. Henrik kapret sølvmedaljen i herrenes Ski Big Air.

Topp tre i herrenes Ski Big Air: Gull til Birk Ruud fra Norge, sølv til Henrik Harlaut fra Sverige og bronse til Øystein Braaten fra Norge.

Tekst: Cecilia Rudengren & Unni Bekkevold
Foto: Cecilia Rudengren