Storleken på bubblorna beror på relationen koldioxid och vätska

KULLSYRE – HVA ER DET EGENTLIG? OG HVORDAN OPPSTÅR BOBLENE?

Karbondioksid i vann blir til daglig omtalt som kullsyre. Kullsyre er en kjemisk forbindelse som inneholder gassen karbondioksid. Kullsyre dannes når karbondioksid reagerer med en vannløsning.

Karbondioksid blir kullsyre
Når man produserer kullsyreholdige drikker som for eksempel brus, presser man ned karbondioksid i vannløsningen under høyt trykk. Vannløsningen bindes da med karbondioksiden, som gjør at boblene danner seg i væsken. Det gjør de gjennom at gassmolekylene løser seg opp og legger seg mellom vannmolekylene. Et veldig lite antall av karbondioksidmolekylene reagerer også med et vannmolekyl, og blir til det som egentlig er selve kullsyreboblene. Tenk deg at et kullsyremolekyl (CO2) tar OH fra vannmolekylet (H2O). Vannmolekylets andre H setter seg på en O, og da har det dannet seg et kullsyremolekyl (H2CO3).

Hvorfor beveger boblene seg??
Kullsyreboblene beveger på seg hele tiden fordi de inneholder både positive og negative joner. De fungerer som to magneter. Legger du plusspolene mot hverandre trekker de seg vekk fra hverandre. Slik fungerer det også med boblene.

Syrlig dufteksplosjon
Ny forskning tyder på at kullsyre aktiverer de sure reseptorene i smaksløkene, og gjør at drikken oppleves som mindre søt. Det virker også som at kullsyren fremhever lukten. Når boblene i den brusende drikken sprekker, fintfordeles væsken som en spray og flere duftmolekyler når nesen.

Små eller store bobler
Størrelsen på boblene er avhengig av forholdet mellom karbondioksid og væske. Jo mer karbondioksid i forhold til væsken, desto større blir boblene. Hvis du lager eget vann med kullsyre kan du altså bestemme hvor store boblene skal være.Dam med sparkling water_shutterstock_144121072