Gylne muligheter med edelt metall
Har du noen gang tenkt over hvordan en klump med edelt metal kan bli forvandlet til et lekkert smykke med renskårne detaljer? Vel, etter et besøk på Edward Munch videregående skoles gullsmedlinje i Oslo er det i alle fall lett å konstatere at det ligger mange timers pirkearbeid og tålmodighet bak et håndlaget smykke.
Tre gylne regler for å holde smykkene fine og blanke
1. Ta av smykker før dusj, bad og fysisk aktivitet
Smykker bør være det siste du tar på deg om morgenen, og det første du tar av før du legger deg. Ta også av smykkene før du skal dusje, bade, drive fysisk arbeid eller sportslige aktiviteter. På den måten unngår du at de blir utsatt for kjemikalier som hårspray, hudkrem, sterke såper, klor og lignende, som kan føre til både misfarging og at smykkene mister glansen. I tillegg unngår du fysiske skader på smykket som riper, hakk, eller at smykket hekter seg fast i noe.
2. Oppbevar smykker adskilte fra hverandre
Unngå at smykkene skraper hverandre opp ved å oppbevare dem i separate smykkebokser eller i smykkeskrin med forskjellige rom av myke stoffvegger. Sølvsmykker er spesielt utsatt for misfarging ved kontakt med luft og bør oppbevares i noe som slipper inn minimalt med luft. Smykker med organiske smykkestener som perler, koraller, rav osv. bør derimot ikke oppbevares lufttett da de trenger
å «puste».
3. Sørg for riktig rengjøring og vedlikehold
Smykker krever forskjellig behandling avhengig av hvilket materiale de er laget av. Gullsmykker kan rengjøres ved at de legges i en bolle med varmt vann tilsatt litt mild såpe (f eks. Zalo eller vanlig håndsåpe). De skal ligge i vannet noen minutter slik at skitt, olje og smuss løser seg opp og deretter vaskes med en klut eller en myk tannbørste. Smykkene skylles deretter godt i lunket vann før de tørkes med en myk klut for å unngå vannmerker. Du kan gi samme behandling til rustfrie stålsmykker, tinnsmykker, gullbelagte smykker, smykkestener og organiske smykkestener.
Sølv skiller seg ut fra de andre metallene ved at det vil oksidere ved kontakt med luft og bli mørkere med tiden hvis det ikke blir vedlikeholdt regelmessig. Blir sølvet misfarget på grunn av oksidering kan det lett behandles med «sølvpuss» (fås kjøpt i smykkebutikker eller vanlige dagligvarebutikker). Du kan også bruke vann, Zalo og en myk klut. Er det vanskelig å komme til i alle kriker kan du også bruke en myk tannbørste for å komme bedre til.
Perler skal kun rengjøres i lunket vann eller med smykkerengjøringsmiddel som er merket som «perlevennlig». Perlene kan poleres med en myk bomullsklut, og du kan tilsette en dråpe olivenolje for å få en fin glans.
Kilde: LYR Design AS
Det kan ta alt fra noen timer til flere uker å lage et smykke. Alt avhengig av hvor komplisert det er. Metallet skal bearbeides og det skal formes, slipes, tilpasses og pusses. Og før arbeidet i det hele tatt kan igangsettes må det tegnes skisser. Det sier seg selv at sluttproduktet får en høy pris.
Men før man kommer så langt som til å få et svennebrev som gullsmed skal man gjennom noen års skolegang. Når man går opp til svenneprøven har man vært gjennom fire års utdanning totalt, hvorav ett år med kunst og håndverk og deretter tre år med fordypning i gullsmedfaget.
«Jeg har hatt interesse for smykker siden jeg var fire år og moren min tok meg med til butikker der man kunne velge ut enkeltperler å lage smykker av», forteller Anniken Larsen, en av sytten elever som er i gang på gullsmedlinjen på Edvard Munch videregående skole. Det var rådgiveren på skolen som peilet henne inn mot gullsmedfaget. Hun ble utplassert hos en sølvsmed i arbeidsuken og fikk smaken på smykkearbeid. Nå satser hun videre for fullt.
«Jeg har lyst til å blande flere materialer inn i designarbeidet og ønsker derfor å skaffe meg mer lærdom om materialer som plastikk, glass, tre og jern. På den måten får jeg også flere ben å stå på», forteller hun.
«Man må følge nøye med på flammen når man varmer opp metallet. Gult gull kan for eksempel krympe når man jobber med det.»
Bruk av mange forskjellige typer verktøy inngår i gullsmedfaget, som bygger på tradisjonelle håndverksteknikker som saging, filing, lodding og smiing. På arbeidsstasjonene ligger blant annet et utall av forskjellige tenger, filer, sandpapir og loddetupper. Prosesser som gløding (oppvarming av metall) og lodding må til for å kunne forme metallet, og da må man også kunne håndtere både brennere og loddepistol. I prosessen benyttes gassene oksygen og propan, som man får tilgang til via en rørinstallasjon som går til hver arbeidsstasjon. Kombinasjonen høy temperatur og bruk av gasser stiller selvfølgelig krav til at elevene tilegner seg nok gasskunnskap til at sikkerheten ivaretas på en forsvarlig måte. Det er med andre ord mye som må læres, og man bør nok ha fulgt godt med i kjemitimen om man skal lykkes. Å lage smykker betyr mye pirkearbeid, og man bør ha et godt øye. Ikke alle detaljer er lett å se med det blotte øye, så forstørrelsesglass er et obligatorisk redskap. Det er også en fordel å inneha evne til god konsentrasjon da ting lett kan gå galt dersom man ikke er oppmerksom.
«Man må følge nøye med på flammen når man varmer opp metallet. Gult gull kan for eksempel krympe når man jobber med det», forteller Anniken og fortsetter: «En annen utfordring kan være når det skal loddes flere steder på samme objekt. Da kan slagloddet fort spise seg inn i metallet og føre til sprekker og groper.»
Anniken innrømmer at hun noen ganger sliter litt med tålmodigheten. Hun prøver hele tiden å finne kjappere metoder. Noen ganger lykkes det, andre ganger ikke. Hun liker best å lage innfatninger og syns det er morsomt når hun får stenen til å passe.
Elevene på Edvard Munch videregående skole er alle skjønt enige om at det er mye spennende som kan lages av edle metaller, og at det gir en god tilfredsstillelse å se det endelige resultatet de kan smykke seg med.
Tekst: Unni Bekkevold
Foto: Unni Bekkevold/Shutterstock
