Derfor er landbasert fiskeoppdrett et mer bærekraftig alternativ

Fiskeoppdrett er en av de raskeste voksende trendene innen matproduksjon i verden. I 2016 hadde oppstartsbedrifter innen sjømat og aquakultur-teknologi en fortjeneste på over 1,5 milliarder kroner, som er en økning på 271 prosent sammenlignet med fortjenestene fra 2014 og 2015 samlet(1). Etterspørselen for aquakultur-løsninger er forventet å øke ettersom behovet for proteiner fra andre kilder enn kjøtt, fortsetter å stige.

Inntil noen få år siden, var anlegg på åpen sjø ansett som den eneste logiske måten å drive fiskeoppdrett på. På den tiden hadde man ikke avansert nok eller rimelig nok teknologi til å drive landbaserte aquakultur-anlegg, så det ble ikke vurdert på markedet som en god langtidsløsning. I 2019 er dette i ferd med å endre seg, da fiskeindustrien nå må takle en rekke nye problemer.

I mai i år ble mer enn åtte millioner laks drept i norske fiskeoppdrettsanlegg på grunn av en plutselig økning i algebestanden, og alt skjedde på kun en uke. Samtidig har det globale investornettverket Farm Animal Investment Risk and Return (Fairr) nylig publisert en rapport som advarte mot nye trusler innen fiskeindustrien, slik som global oppvarming, for mye bruk av antibiotika, redusert biologisk mangfold, blant annet(2).

Hovedforskjellen mellom fiskeoppdrett på åpen sjø og fiskeoppdrett på land er at den siste ikke krever bruk av antibiotika, fordi verken fisken eller utslipp kommer i kontakt med det omkringliggende havmiljøet. Det samme gjelder avløpsvannet, som kan bli renset, resirkulert og avhendet på en bærekraftig måte, så lenge man bruker et moderne resirkuleringssystem for aquakultur, slik som RAS.

I tillegg til at de utgjør en minimal miljøpåvirkning, har landbaserte fiskeoppdrettsanlegg også potensiale for å være karbonnegative. I fremtiden vil det være mulig å samle opp avfallet fra fiskeoppdrettsanlegg og bruke dette til å lage biodrivstoff. Med litt investering i eksisterende fiskeoppdrettsanlegg kan man produsere energi til lokalområdet med veldig lav kostnad, slik at fiskeoppdrettere kan tjene inn ekstrainntekt fra biodiesel som lages av fiskenes avfall.

Rundt om i verden velger flere og flere fiskeoppdrettere å bygge landbaserte aquakulturanlegg med lukket krets. Ett eksempel på dette er Fifax, en finsk innoverende bedrift som er dedikert til å oppdrette førsteklasses regnbueørret på en moderne, nyskapende og bærekraftig måte.

Fifax ble grunnlagt i Åland i Finland i 2012, og begynte byggingen av et landbasert RAS-anlegg i Storby på den vestlige delen av øya i 2014. Året etter var fisken i tankene og leveringer til markedet begynte i 2016.

«Vi tror at landbasert aquakultur etterhvert vil bli den eneste bærekraftige måten å drive med fiskeoppdrett på», sier Kimmo Jalo, administrerende direktør hos Fifax. «Anlegget vårt er basert på et såkalt ‘ultra-RAS’ – et høyeffektivt resirkulerende aquakultursystem som lar oss rengjøre og resirkulere alt avfallsvann. Dette minimerer bruk og forhindrer at forurenset vann eller avfall slippes ut i sjøen.»

«Det finnes ikke noe alternativ», fortsetter Tommy Andersson, teknisk ansvarlig hos Fifax. «Vi kan ikke fortsette å forurense havet vårt, så vi må bruke en bærekraftig metode for fiskeoppdrett, i lukkede kretser og på land.»

Tekst: Isabelle Kliger
Bilde: Shutterstock

(1) https://agfundernews.com/a-guide-to-seafood-aquaculture-technology-startups-raise-193m-in-2016-but-more-innovation-needed.html
(2) https://www.fairr.org/article/shallow-returns-esg-issues-in-aquaculture/