Med kurs mot bunnen av Østersjøen

Stefan Hogeborn, en av Sveriges mest berømte dykkere, forteller om hvordan det er å ha havbunnen som arbeidsplass og om oppdagelsen av vraket S/S Astrid.

Stefan Hogeborn jobber som instruktør for dykkerselskapet OceanicTech, samtidig som han deltar i ekspedisjoner med vrakletingsteamet Ocean X Team. En ren drømmejobb, som Stefan beskriver det, siden han har fått mulighet til å kombinere to interesser: fotografering og dykking.

Stefan har jobbet som fotograf i 20 år på ulike undervannsekspedisjoner rundt om i verden. Dette har foregått på steder med ekstremt lite lys, slik som grotter, gruver og dype vrak, og det har blitt Stefans spesialitet. Han fotograferte blant annet den nyoppdagede sovjetiske ubåten S2, og bildene hans ble publisert i medier over hele verden. For Stefan innebærer jobben som dykker et stort antall dager ute på sjøen hvert år, med dykking i alle slags værforhold – selv i isvann. At vrakdykking er farlig arbeid, er ikke Stefan enig i. Alt handler om rutine og riktige forberedelser. Gjennom opplæring og erfaring lærer man seg å dykke på en trygg måte, slik at man vet hvordan man skal reagere om noe skulle gå galt. På den måten blir dykkingen en sikker og utrolig kul opplevelse, forsikrer Stefan.

Tilfeldig oppdagelse av vrak

Sommeren 2012 var Stefan ute med vrakletingsteamet Ocean X Team utenfor Raumos havn ved Finlands kyst. Ocean X-teamet var egentlig på vei til å undersøke en mystisk sirkel på bunnen av Østersjøen, men under ekspedisjonens andre tur fikk de tekniske problemer og førte i stedet ekspedisjonsfartøyet mot et ukjent mål i nærheten. Snart avslørte teamets havskannere at denne beslutningen var et lykketreff. Foran dem på bunnen av sjøen hvilte et ukjent skipsvrak. Sammen med dykkerkollegene sine tok Stefan seg ned til vraket, som befant seg på omtrent 80 meters dyp.

Dykkerutstyret var det samme som alltid, en tørrdrakt og slanger med ulike gassblandinger.

Gassblandingene brukes for å kunne holde på varmen i det kalde vannet, og for å kunne unngå de to farene forbundet med dykking: dykkersyke og oksygenforgifting. Før nedstigningen kontrollerte Stefan at undervannskameraet hans fungerte.

Ved 80 meters dykk kreves det en langsom nedstigning for at kroppen skal kunne tilpasse seg det økende trykket. Siden oksygen blir giftig for kroppen allerede ved 30 meters dyp, må man blande dette med andre typer gasser, slik som argon og trimix.

Når de nærmet seg havbunnen signaliserte Stefans kollega med signallampe, og varslet av vraket var i sikte. Stefan svømte forbi et anker som lå ved siden av vraket, og kjente hjertet banke ekstra da han så gallionsfiguren. Det var en kjempespennende oppdagelse, forteller Stefan. Kvinnen hadde en fantastisk laurbærkrans dekket av gull.

Verdifull last

Vraket som teamet fant viste seg å være lystyachten s/s Astrid. På sin reisen mellom Stockholm og finske Raumo, ble hun senket av den tyske ubåten U22 den 11. november 1916. Under første verdenskrig senket tyskerne flere skip i området, siden de hadde opprettet handelsblokade for å stoppe innførselen av luksusvarer til Russland.

Stefan og teamet hans fant dermed et antall kasser i vrakets lasterom som de dro med seg opp til skipet. Da de åpnet kassene fant de 21 flasker vin.

«Dette var ekstra spesielt, siden det ikke var dette vraket vi opprinnelig letet etter», forteller Stefan.

En del av flaskene ble analysert i London. Der ble det fastslått at det dreide seg om hundre år gamle flasker med madeira og portviner. Av de 21 flaskene som de plukket opp, viste det seg at sju av dem var drikkbare og av veldig høy kvalitet.

Flaskene vil etterhvert legges ut for salg på auksjon, hvor en flaske antageligvis vil gå for mellom 150 000 til 200 000 kroner.

«Astrid var en av de mest spennende oppdagelsene jeg har vært med på», forteller Stefan. Vi pleier å finne mellom 3 til 5 vrak i året, men dette var spesielt. Ikke bare på grunn av flaskene vi fant, men også fordi vraket fortsatt var intakt. Mastene var hele og gallionsfiguren … ja, den er det vakreste jeg har sett.

Tekst: Max Sihvonen

Foto: Stefan Hogeborn