Argon korrigerer synet ditt og sender satellitter ut i bane

Argon er den vanligste edelgassen i jordens atmosfære. Gassen hentes av oksygen produsert i luftsepareringsanlegg. Den er utstrakt brukt innen mange områder, alene eller som en del av blandinger med spesialgass.

Argon (Ar) er en fargefri, luktfri, smaksløs ikke-giftig gass og var den første edelgassen som ble oppdaget. I likhet med alle edelgasser, har argon åtte elektroner i sine ytre skall. Dette er noe atomer ellers streber med å oppnå, ved å reagerer med andre atomer og dele elektroder. Det er dette som gjør argon så stabilt. Argon dannes når ustabil radioaktivt kalium faller fra hverandre. Derfor kan det brukes til å avgjøre alderen til mineraler og steiner, gjennom såkalt kalium-argon datering (K–Ar datering).

Effektiv som beskyttelsesgass ved sveising og skjæring

Bruksområdene for argon benytter ofte dens inerte egenskaper for beskyttelse mot luftens oksidasjonseffekt. Argon har mye høyere tetthet enn luft, noe som gjør den til en affektiv beskyttelsesgass. Den benyttes ofte når nitrogen er for reaktivt, og andre edelgasser er for dyre. Den er ofte brukt ved sveising, enten som ren gass eller i en gassblanding, for å beskytte varmt smeltet metall fra å forurenses av andre atmosfæriske gasser som oksygen, nitrogen og vanndamp. Takket være den høye kvaliteten til argon-sveisede sømmer brukes gassen til å produsere kraftgenereringsutstyr og drivstofftanker for Ariane-rakettene.

Ariane skyter ut raketter som benyttes for å få satellitter i bane. Drivstofftankene for Ariane-rakettene har høykvalitets argon-sveisede sømmer.

Ved skjæring brukes ren argon ved en svært høy temperatur for plasmalysbueskjæring av jernholdige og ikke-jernholdige legeringer. Det forbedrer ionisering ved plasmalysbuesveising, som er en ofte brukt metode innen produksjon av bil og vindturbiner. Den benyttes også som en beskyttende atmosfære for reaktive metaller i varmebehandling, for å unngå nitrogenreaksjon eller dersom nitrogen må ekskluderes fullstendig. Bruken av argon som en beskyttende atmosfære er også vanlig innen halvledningsapplikasjoner, f.eks. for silisiumkrystallbinding i produksjon av wafer. Den benyttes også som beskyttelsesgass i glødelamper, er en viktig del av fluorescerende lys – som gir det et blått skinn – og i lavenergilamper.

Argon forbedrer stålkvaliteten og holder næringsmidler ferske

Argon benyttes også innen metallraffinering, for materialer slik som høyverdig stål, aluminium eller titan. Den benyttes for avgassing og omrøring som forhindrer oksidering, sikrer jevnt oppvarmede smeltinger og nøyaktige sammensetningspesifikasjoner, samt reduserer kromtapet i produksjon av høyverdig stål. Et annet område eller bruk er inertering og utrensking av lagringsbeholdere og rør i anlegg for kjemikalier og farmasi. I tillegg er argon ofte brukt av næringsmiddelindustrien, spesielt som innpakningsgass. Siden tung argon penetrerer oksygen og fuktig luft ved pakkingen, holdes næringsmidlene lengre ferske. Det samme benyttes for lagring av vin på tønner.

Argon har en svært lav termisk ledningsevne sammenlignet med andre gasser. Det gjør den til en nyttig gass for isolasjon, f.eks. for å fylle rommet mellom dobbelt innglassede vinduer.

Innen medisinsk behandling benyttes flytende argon til å ødelegge kreftceller. Argongass spiller en viktig rolle i ekcimerlasere, en teknologi som har revolusjonert øyeoperasjoner. Det er en rask og effektiv metode for å behandle forvrengt syn eller lang- og nærsynthet. En ultrafiolett lysstråle benyttes til å ødelegge uønsket vev. En blanding av edelgass benyttes som lasermedium, siden renheten til disse gassene er kritiske for ytelsen til laseren. Lasergassen består typisk av 0,05 til 0,3 prosent av den reaktive gassen halogen (fluor eller hydrogenklorid), 1 til 10 prosent edelgass (argon, krypton eller xenon) og 90 til 99 prosent buffergass (helium eller neon). Ekcimerlasere benyttes også av elektronikkindustrien, i mikrolitografiprosesser for elektroniske kretser, for å produsere mobiltelefonskjermer og bore mikroskopiske hull i dysene på blekkskrivere.

Text:
Foto: Shutterstock