Lastesykkel med hydrogen som drivkraft

En forstudie fra Sverige viser at bytrafikken kan få et nytt element: lastesykler med brenselsceller.

I en brenselscelle omdannes den kjemiske energien fra hydrogen til elektrisk energi – med vann og varme som de eneste avfallsproduktene. Uten eksosgasser – og med et lydnivå som er langt lavere enn for eksempel dieselmotorer – forventes det at flere kjøretøy drevet av hydrogen dukker opp på veiene i fremtiden, spesielt i bytrafikken.

Ved Mälardalens Universitet i Sverige har forskeren Anders Lundblad utført en forstudie med støtte fra blant andre AGA/Linde om det som kan bli det neste elementet i bytrafikken: en lastesykkel som drives av hydrogenet i en brenselscelle. Forstudien ble i slutten av 2016 lagt frem ved Eforsk, en stor konferanse om brenselsceller. Beregninger viser at opp mot halvparten av all transport i storbyene fint kan gjøres med lastesykler.

«En lastesykkel kan kjøre med opptil 500 kg last, men dette er nok en øvre grense. Det er nok mer realistisk å kjøre med 150–200 kg», mener Anders Lundblad. Hvis han greier å ordne finansiering vil neste skritt være å bygge en prototype og teste den i bytrafikken. Den store fordelen med brenselsceller er at de er små, og at de kan forsynes med hydrogen fra en stor gassflaske eller tank. Dermed kan de levere mye energi, også til apparater som kjøleanlegg eller kaffemaskiner, dersom det skal selges varer fra lastesykkelen. Hvis energien i stedet skulle tilføres fra et batteri, ville dette krevd store og tunge batterier. Anskaffelse av hydrogen er ikke noe problem, understreker Anders Lundblad. Hydrogen kan for eksempel kjøpes i flasker på 5 eller 20 liter. Bare i Sverige finnes det omtrent 200 distributører av hydrogen.

Hydrogen i biler er opplagt
Også personbiler og lastebiler kan kjøre på brenselsceller. Og det kommer til å skje! Hydrogen er den letteste av alle gassene, for den veier femten ganger mindre enn luften i atmosfæren. Men hydrogen inneholder mye kjemisk energi, og hvis du sender denne gjennom en brenselscelle blir den kjemiske energien omdannet til elektrisitet og varme. Det eneste avfallsproduktet ved denne prosessen er vanndamp.

Likevel har ikke hydrogen blitt sett på som fremtidens drivstoff – i stedet har det blitt satset på kjøretøy som drives av batterier. Men til tross for mange års forskning blir batteriene stadig tyngre, og det tar tid å lade dem opp. Her har hydrogen en stor fordel. Det kan fylles på få minutter, og brenselsceller veier mye mindre enn batterier. De kan dessuten seriekobles og dermed gi svært høy effekt dersom det er bruk for det.

Dette er nyttig for blant annet lastebiler. I Sveits har Coop nylig tatt i bruk en lastebil som drives av hydrogen og brenselsceller. Både i Japan og USA kjøres det nå over 1000 personbiler med hydrogen som drivkraft. På det siste toppmøtet til World Economic Forum lovet en rekke store selskaper å bruke mer penger på forskning og utvikling av hydrogen som drivstoff. Blant disse selskapene er Linde, og dermed AGA. Selskapene har nå gått sammen og opprettet det de kaller Hydrogen Council, nettopp for å skape mer fremdrift i forskningen og utviklingen.

Spesielt i Kina og Japan satses det nå beinhardt på hydrogen som drivstoff i biler, og målene er ambisiøse: Allerede i 2025 ønsker Kina at det skal finnes 50 000 hydrogenbiler i landet, og i 2030 skal antallet ha steget til 1 million. I Japan er målet 200 000 biler i 2025, og 800 000 i 2030.

Hydrogen kan fremstilles på forskjellig vis, blant annet ved hjelp av elektrolyse, hvor vann spaltes i oksygen og hydrogen. Energien til denne prosessen kan fint hentes fra fornybare energikilder, slik som solceller og vindmøller. Brenselsceller med hydrogen har et stort potensial, ikke bare i biler, men også i for eksempel hageredskaper som gressklippere. Med brenselsceller vil det ikke være noe støy fra motoren og ingen giftige avfallsstoffer. Hydrogen er også godt egnet som reservestrømforsyning.