Dansker blåser nytt liv i gamle håndverkstradisjoner

De gjenoppliver utdødde håndverkstradisjoner, blander 3D-tegning med salmakeri og strør om seg med uslåelig kompromissløshet. Møblene deres av stål og skinn stråler stolt i alle verdenshjørner. Men selv er de mest fornøyde når de kan være på verkstedet og utvikle nye ideer. Navnet er Overgaard & Dyrman.

Langt mot nord, midt i ingenmannsland og allikevel midt blant alt, kan man høre lyden av stål som blir formet. De nordjyske hendene som utfører arbeidet, er etterspurt på verdensbasis, men har det best i verkstedet i Vestbjerg. Her blander fuglekvitter seg med knitringen fra sveiseapparatene.

Her kan man føle historiens vingesus fra det tusenvis av år gamle istidslandskapet ved Hammer Bakke, som stille observerer mens stoler, bord og benker langsomt blir til. Landskapet aner ingenting om at det er det som har inspirert de to unge mennene til å holde fast ved gamle tradisjoner. De lever ut en estetisk kompromissløshet som er sjelden i dag. Møt Christian Dyrman og Jasper Overgaard, som kaller seg selv for teknikknerder, og som legger stolthet i å produsere møbler med en god porsjon nevearbeid, gamle håndverkstradisjoner og ny datateknologi.

Møbeldrømmer blir til

Bak navnet Overgaard & Dyrman står de to håndverkerne Christian Dyrman og Jasper Overgaard. Historien deres startet under ingeniørutdannelsen ved Aalborg Universitet, hvor de møtte hverandre for 10 år siden på linjen for industrielt design. Utdannelsen var gruppeorientert, men Christian og Jasper fant raskt et hull i studieordningen som sikret at de kunne jobbe individuelt. De visste ikke at de målrettede ideene deres skulle bli etterspurt over hele verden 10 år senere.

Ingeniørstudiet satte i gang samarbeidet deres og lærte dem alt om teknikk. Men med tiden ble det større behov for å gå dypere inn i designfaget. «Når man designer, møbler må man kunne ta på materialene. Man må føle dem», forteller Christian Dyrman. Han peker på dataskjermen sin og får stolen fra Wire-kolleksjonen deres til å spinne rundt. «Hver detalj må tenkes gjennom og prøves ut. Derfor er du nødt til å både bruke tegneprogrammer og 1:1-modeller», sier han. Christian og Jasper fulgte skapertrangen sin, droppet studiet i Aalborg og tok resten av utdannelsen ved Danmarks Designskole i København. Her var verkstedtilbudet akkurat det de trengte for å tilfredsstille fantasien og kreativiteten.

Alfahanner i hver sin del av landet

I dag har Christian Dyrman gått fra utvikling til produksjon. Han tar seg av den daglige ledelsen av verkstedet i Nord-Jylland, mens Jasper sitter på kontoret i København og styrer den innledende delen av designprosessen samt all PR og markedsføring. Jasper ser opp med en god porsjon humor i blikket: «Vi er begge selvstendige alfahanner. Hvis vi hadde delt kontor, kunne det ha endt opp med diskusjoner hele dagen lang», sier han.

Christian nikker og fortsetter: «Da vi bestemte oss for å opprette Overgaard & Dyrman, var vi ansatt i hver vår del av landet. Jeg kommer opprinnelig fra Nord-Jylland og Jasper fra Sjælland, så det har også noe å gjøre med hva vi ønsker å gjøre. Jeg ville ikke flytte til København selv om det virket mest naturlig. Jeg ville gjerne bo her. Det er det som er premisset, og så må vi bare få det til å fungere. Ellers er en stor del av underleverandørverdenen og produksjonen i Danmark her i Jylland, mens en stor del av design- og markedsføringsdelen holder til i København.»

Nei takk til utflagging

Under studietiden ble et av makkerparets prosjekter til i samarbeid med en virksomhet. De ville sette møbelet i produksjon. De prøvde seg i India uten hell, og senere i Kina med samme resultat. «Det ble sendt en prototype som overhodet ikke var slik som vi ville ha den, og det var da det gikk opp for oss hvor vanskelig det er å sette produksjonen ut og bruke et annet firma som mellomledd når man er så detaljfiksert og har så mange meninger om hvordan ting skal lages som vi har», forteller Christian Dyrman og kikker på partneren, som nikker anerkjennende: «Enten må man være innstilt på å hugge av en hæl, klippe av en tå og tilpasse seg til den verdenen, eller så må man gjøre alt selv.» Makkerparet valgte det siste, sa opp de gode jobbene sine og trakk på seg arbeidsklærne.

Kan selv, vil selv – gjør det selv

Christian Dyrman tar frem en av stolene fra Wire-kolleksjonen deres. Skinnet er glatt, mykt og fast på samme tid. Formen er organisk, bølgende og lett – selv om den kun er laget av hardt stål. Resultatet av det målrettede, stødige og kompromissløse håndverket er enestående. Man kan på ingen måte se at de sikre hendene som stolt har utført arbeidet en gang, var på grensen til angst da de første kjøperne tok kontakt. Men slik er det når man vil gjøre alt selv. Da lærer også hendene raskt å forhandle.

Dvergenes grotte ligger i Nord-Jylland

Akkurat som dvergene i eventyret om Snøhvit jobbet Christian og Jasper hver eneste dag i et helt år kun med produksjon. De hamret og banket – og sydde. Først i 2014 begynte diamantene å vise seg. Kjøperne kom fra San Francisco og Sveits.

Christian setter seg i stolen og lener seg tilbake. «Og så satt vi der. Vi skulle lage forhandleravtaler, og kjøperne ville tjene så og så mye på det. Det har vært en kjempereise å finne ut av salgsverdenen. Det er både spennende og angstfremkallende», sier han, og Jasper fortsetter:

Vi er design- og produktnerder, og så må man plutselig tenke markedsføring, salg, etablering av firma og større produksjon. En messe i Köln viste seg å være det beste vi har gjort. Ikke på grunn av messen i seg selv, men på grunn av materialet vi ble nødt til å lage». Spesielt bloggerne sendte makkerparet på god vei. «De er de som forteller folk hva som er nytt og trendy, og kundene våre leser disse bloggene», forteller Christian.

Kjapt og enkelt design kommer ikke på tale

Det er ingen tvil om at kundene til Jasper og Christian vet et og annet om estetikk, og at de gjerne betaler for å la seg fascinere av de imponerende detaljene. Men de er også en krevende målgruppe. Heldigvis er høye krav det som driver makkerparet. Christian og Jasper brenner for å skape produkter hvor de selv kan stå bak all sveisingen og hvert eneste sydde sting, og hvor hver eneste detalj er snudd om på og gjennomtenkt til et nesten utopisk perfeksjonsnivå. Men den ukuelige kompromissløsheten er ikke alltid et enkelt valg.

Jasper forteller: «Det at vi ble til det vi er – som også kan være en hemsko – er at vi lager alt selv. Vi lager verktøyet til å lage møblene, vi styrer økonomien, og vi lager markedsføringsmaterialet helt ned til bilder og hjemmesiden vår. Men dette er nødvendig når vi vil ha full kontroll over produktene våre og ikke måtte tvinges til å lage kjapt og enkelt design.»

Dilla på slow-design

Christian og Jasper har selv laget flere hundre stoler fra første sveisejobb til siste sydde sting.

«Man velger selv hva man vil lage, og vi har valgt å ikke inngå kompromisser med løsningene våre. Alt skal være i orden, og det tar tid. Ting må få lov til å ligge. I løpet av utdannelsen lærte vi mye om planlegging og tidsfrister. Jeg forstår godt den tankegangen, men hvis man skynder seg gjennom noe, så får man ikke til den dybden som vi ønsker», sier Christian.

Christian har en tidligere utdannelse som smed og har dermed forutsetningene for å kunne arbeide med metall, men å arbeide med skinn var noe de måtte lære seg. «Vi gjør mer salmakerarbeid enn klassisk skinnarbeid. Siden de siste salmakerne i Danmark ble utdannet for 40–50 år siden, så vidt jeg vet, har vi lært oss teknikker fra et stort sett utdødd fag. Det er spennende, men det tar tid. Og slik er det bare.»

Å bære en tung arv

Danmark er kjent for møbelhåndverk med designere som Kaare Klint, Hans Wegner og Finn Juhl. Hos Overgaard & Dyrman ser de opp til – og lar seg inspirere – av deres tilnærming.

«Tilnærmingen til snekkerfaget handler mye om å se hva et materiale kan brukes til, og å forstå hva slags tekniske løsninger som fungerer. Denne tilnærmingen er interessant, men for oss kan materialene være mange ting. I Wire-kolleksjonen arbeider vi med stål og skinn, men i fremtiden kan det være alt mulig annet. Det som er spennende for oss, er å finne grensen for hva materialene kan brukes til, og å undersøke hvordan man kan utfordre disse grensene med respekt for estetikken», sier Jasper.

«Vi synes for eksempel ikke at plast er noe særlig interessant, for der kan man gjøre nærmest alt. I motsetning til stål, skinn, tre og stein, hvor man enten kan eller ikke kan lage noe. Derfor må man snakke med materialet. Stålet i stolene våre gjør for eksempel at vi kan lage lette konstruksjoner, men de er ikke særlig behagelige å sitte på. Derfor benytter vi skinn som egentlig brukes til saler. Det å undersøke materialenes bruksområder ned til minste detalj var også tilnærmingen hos blant andre Wegner og Klint», forteller Christian.

Blanding av menneske og maskin

Hvis man bare er opptatt av håndverk, er det lett for at man lager noe som er veldig unikt. Men på den andre siden kan moderne teknikker lett bli overdrevet, slik at møbelet kun blir til et produkt av det maskinen kan. Vi prøver å ta det beste fra de nye teknikkene og de gamle håndverkstradisjonene, og forene disse», fortsetter Jasper.

Christian peker på de tynne ståltrådene som skaper formen på møblene deres, og sier: «Disse er bygget av CNC-maskiner. Det ville vært helt umulig å lage dem selv. De første prototypene vi lagde, så ikke ut, fordi vi forsøkte å bøye dem med hendene, men med maskiner kan man lage flotte kurver. Når vi derimot snakker om sveising, er det mange som spør oss hvorfor vi ikke bare bruker en sveiserobot. Grunnen er at den ikke kan arbeide med den teknikken vi trenger. Her må håndverkeren inn og sveise det sammen. En sveiserobot er dum og kan ikke korrigere noe som er upresist. Det kan menneskehånden».

Verksted og barnehage

Ti år etter et møte mellom to mennesker på universitetet sitter folk i møblene deres på steder som Sydney og Singapore. Men med suksess følger også større produksjon. Firmaet har nå fire ansatte i produksjonen, to smeder og to skinnarbeidere, i tillegg til makkerparet selv. Det har gitt mer rom for familielivet. Både Christian og Jasper skal nå innom barnehagen på vei hjem fra verkstedet.

«Når man har vært gründer lenge nok, er det på en måte litt tabu at man skal ha barn. Vi vet jo godt at det påvirker både tid og konsentrasjon. Men vi har allikevel vært litt synkronisert, siden vi med to måneders mellomrom kunne fortelle at vi skulle bli fedre», forteller Jasper.

Ny kolleksjon i 2018

Drømmen for fremtiden er en produksjon hvor helhetsdrømmen lever. Folk kommer og går fra forskjellige disipliner, både håndverkere og akademikere, men alle har samme interesse for å gå i dybden på ting og være nysgjerrige på hva materialene kan gjøre.

Det er helhetsdrømmen, hvor alt er gjennomarbeidet», sier Christian Dyrman, og avslører at den nye kolleksjonen deres forhåpentligvis blir lansert tidlig i 2018. Han forteller at de akkurat nå eksperimenterer med detaljene, hvor skinnet er flettet ved bruk av en spesiell metode.

Om Overgaard og Dyrman kan bære arven fra store danske designere som Wegner og Klint, vil kun fremtiden vise. Men fascinasjonen for hva man kan få til med litt innsats, er imponerende stor i historieverkstedet.